Mangel på peptid i kroppen vil forårsake lav immunitet og lett å bli smittet, samt høy dødelighet. Imidlertid, med den raske utviklingen av moderne immunologi, har folk gradvis kjent om forholdet mellom peptidnæring og immunitet. Så vidt vi vet, kan peptid underernæring i kroppen forårsake hypoplasi og atrofi av immunorganer, og har en omvendt effekt på cellulær immunitet og humoral immunitet.

Kroppens immunitet vil endre seg når manglende peptid. Det kan være to grunner:

(1)Primær underernæring. Mat inneholder lite proteininnhold eller dårlig proteinkvalitet, forårsaker å oppnå lite peptidprotein.

(2)Sekundær underernæring. Den menneskelige kroppen nedbryter protein, det vil si at evnen til å fordøye protein er dårlig, og absorpsjonen er også dårlig. Det vil si at det er sekundært for noen sykdommer, noe som får kroppens dårlige evne til å syntetisere peptider, dårlig absorpsjon, feil utnyttelse eller overdreven utskillelse.

Peptid -underernæring er alvorlig ernæringsmangel, uttrykt i avmagring, ødem og tretthet.

(1)Avmagringen er preget av alvorlig tapsvekt, tap av subkutant vev og alvorlig tap av kroppsmuskler, akkurat som menneskelig skjelett.

(2)Ødemet er preget av muskelsvinn, forstørret milt, forstørret lever, redusert leverfunksjon, lav motstand, økt forekomst og dødelighet av bakterieinfeksjoner.

(3)Trettheten er preget av døsighet, dårlig søvn, transe, tetthet i brystet, kortpustethet, ubehag, etc.

Generelt sett er immunfunksjonen til personer med peptid underernæring lavere enn normalt nivå. Den spesifikke ytelsen er som følger:

Tymus og lymfeknuter: De første organene og vevene som lider av peptidmalærstrisjon er tymus- og lymfeknuter. Størrelsen på tymusen erredusert, vekten reduseres, grensen mellom cortex og medulla er uklar, og celletallet reduseres. Størrelsen, vekt, vevsstruktur, celletetthet og sammensetning av milten og lymfeknuter har også åpenbare degenerative forandringer. Hvis det er ledsaget av infeksjon, vil lymfatisk vev krympe ytterligere. Eksperimenter har vist at tymusvevet kan gå tilbake til det normale etter å ha supplert peptidnæring til dyr som mangler peptidnæring.

Cellulær immune refererer til immuniteten produsert av T -lymfocytter. Når peptidnæring mangler, krymper tymusen og andre vev og veksten av T -celler påvirkes. Nedgangen i cellulær immunfunksjon manifesteres ikke som en reduksjon i antall T -celler, men også funksjonsfeil.

Humoral immun betyr immuniteten forårsaket av indre B -lymfocytter. Når menneskekroppen mangler peptidproteinnæring, er det nesten ingen endring i antall B -celler i perifert blod. Funksjonelle eksperimenter har vist at uavhengig av graden av peptidnæringslidelse, er serumkonsentrasjonen normal eller litt høyere, spesielt når det ledsages av infeksjon, og produksjonen av immunoglobulin påvirkes mindre når peptidet mangler, så det har en betydelig Forsvarsfunksjon mot antistoffer.

Komplementsystemhar effekten av å fremme immunresponsen, inkludert effekten på opsonisering, immunfesting, fagocytose, kjemotaksis av hvite blodlegemer og nøytralisering av virus. Når peptidproteinnæring mangler, er total komplement og komplement C3 på et kritisk nivå eller reduseres, og aktiviteten deres avtar. Dette er fordi frekvensen av komplementsyntese avtar. Når infeksjon forårsaker antigenbinding, øker forbruket av komplement.

Fagocytter: Hos pasienter med alvorlig peptidprotein ernæringsmangel, det totale antallet nøytrofilerogDeres funksjoner forblir uendret. Kjemotaksis av cellene er normal eller litt bremset, og den fagocytiske aktiviteten er normal, men drapsevnen til mikroorganismer som svelges av cellene er svekket. Hvis peptidet er supplert i tid, kan funksjonen til fagocytter gradvis gjenopprettes etter en eller to uker.

Andre immunsystemer: Noen uspesifikke forsvarsevner har også betydelige endringer når peptidaktive næringsstoffer mangler, for eksempel redusert lysozymaktivitet i plasma, tårer, spytt og andre sekresjoner, deformasjon av slimhinnepitelceller, mucosal påfylling og endringer i cilia-bevegelse,tReduksjon av interferonproduksjon osv. Kan påvirke vertens mottakelighet for infeksjon.